Golfsesongen endelig i gang

Akkurat som vanlig ble det usedvanlig hektisk koordinering på selve avreisedagen. Hvem skal være med? Hvor skal vi spille? Hvor tidlig er det egentlig mulig å komme seg av gårde fra arbeid?

Usikkert om det skyldtes dårlig kreativitet eller god gjennomføringsevne, men åpningsrunden ble hastig vedtatt å spilles på samme bane som vårens mesterskap dagen etter, Nøtterøy GK.

Grunnet andre, mindre betydningsfulle turneringer tidligere på dagen, var det ingen ledige firerballer å oppdrive før klokken 1710. Med stående invitasjon til middag kl 20, krevdes ingen komplisert hoderegning for å konkludere med at det ikke ville være fysisk eller mentalt mulig å fullføre en full 18-hulls golfrunde på tilmålt tid. Det la dog ingen demper på golfhumøret!

Et par timer etter lunsj inngikk Ove et transportfellesskap med Preben, og plottet inn Borgheim på GPS’en. Noen ytterst få minutter senere gjorde Steinar og Trond likeså, turen tok drøyt halvannen time fra tigerstaden uten rushtids forsinkelser av vesentlig art.

Ved ankomst klubbhuset ble det utført lett håndhilsing, utvekslet et par høflighetsfraser og slått noen slag fra rangen, før firerballen var rede for å innlede 2012-sesongen. Trond, Steinar og Ove slo ut i rekkefølge basert på fjorårets raporterte handicap, mens Preben, for anledningen i Lars Monsen versjon, fikk avslutte feltet.

Været vekslet mellom strålende sol og nidtrist sipregn, med fem minutters intervaller gjennom hele ettermiddagen. Til tross for betydelig fuktige fairways var greenene grønne og velpreparerte, litt overraskende mht årstiden. Nøtterøy var faktisk en alldeles nydelig og praktfull golfbane, med pent anlagte hull og artige flaggplasseringer nær opparbeidet vann.

Runden bar likevel umiskjennelig preg av tidlig sesongstart på en ukjent bane. Her måtte det åpenbart handles inn nye forsyninger av lakeballs før morgendagens turnering!

Ingen offisielle scorekort ble innlevert, noe som kanskje var like greit. Med duften av middag over golflandskapet, var det heller ikke mulig å fullføre mer enn 12 hull denne åpningsdagen. Etter de første 11 ble det besluttet å ta en kjapp venstre og spille tilbake mot klubbhuset via monsterhullet på nummer 9. Da var vi ikke mer enn noen gode fairwayslag unna dedikert inlosjering for helgen.

Husvert Trym stod med åpne armer og mottok svette golfere som snublet over dørterskelen til hytta på Nøtterøy. Ikke nok med det, også Morten og Per Anders hadde innfunnet seg, og feltet foran morgendagen offisielle turnering var nesten komplett. Bare Hans Jørgen hadde meldt sin ankomst neste formiddag.

Trym kunne diske opp med et velsmakende grillmåltid, levert på døren. Og når maten var vel fordøyd og vinflaskene godt påbegynt, var stemningen på stigende kurs. Trodde vi.

Men et eller annet sted på veien hendte noe forunderlig. Gamle golfere bar plutselig et umiskjennelig preg av å ha blitt... gamle og signe? Selv ikke nattklubbgeneralen var noe videre tess, og kveldshumøret slumret etter hvert inn i hjørnesofaen med Players fra TPC Sawgrass på storskjerm og Viasat Golf. Kanskje like greit, neste morgen var det selveste TGA V12 på programmet. Trond, Steinar og Trym hadde sågar planlagt en full 18-hulls runde som oppvarming. God natt!