En nydelig høstdag for golf

Det lå et tynt lag av rimfrost over Strömstad golfklubb da de første ankom lørdag morgen. Men da alle stod klar ved første utslag, var den forsvunnet som dugg for solen. Forholdene lå til rette for en drømmedag på golfbanen

Dag-Atle og Preben valgte å stå over åpningsrunden fredag, og stille frisk og nydusjet til start på den 26. TGA gjennom tidene.

Men bare én av dem stilte med nypussede golfkøller. Som følge av utvalgte vondter og reservedelsalder, valgte Preben å følge runden fra leid golfcart som ivrig tilskuer til turneringen.

De fire med relativt sett kortere reisevei fra Strömstad SPA & Resort, var langt mer glassaktig i blikket og tydelig preget av stundens alvor.

Med en anmerkning fra starteren, som kun observerte fem golfere på to forhåndsreserverte «fulle» flighter, var det bare å få tingene overstått og komme i gang. Dag-Atle, Øystein og Steinar fikk rangen, mens Trond og Øystein fulgte rett bak. Preben fordelte seg vekselvis mellom første- og andreballen med muntre tilrop og kvikklunsj i bagasjen.

Strömstad golfklubb fikk vise seg fra sin fineste side denne lørdagen. Iflg starteren kunne han ikke huske at banen hadde vært i bedre stand enn akkurat nå. Fairwayene var grønne og overraskende fri for nedfallsfrukt og høstgule blader, greenene var tette og superraske. Og håpløst ondulerte!

Det var likevel langt mellom de virkelig gode slagene, selv om ingen hadde en typisk dårlig dag golfbanen. Faktisk kunne det til tider virke som om den virkelige kampen sto om å motta trofeet for hederlig innsats i den nedre delen av tabellen?

Fra tilskuerplass fikk redaktøren ved selvsyn observere tidvis kreativ ballføring med innslag av både sparking og guds hånd, dog uten å påvirke beregning av stableford i vesentlig positiv retning (null er fortsatt null).

Trond presterte å bruke hele fire slag ut av ett og samme vannhinder (helt fritt for vann), uten å filosofere nevneverdig over tanken om heller å droppe ballen to køllelengder inn på fairway. Både Dag-Atle og Steinar ble observert slående på samme ball i samme bunker over flere minutter. Og baller som ble puttet på greenen i det ene øyeblikket, presterte å måtte slås fra bunker på det neste slaget. Ingen ville forvekslet spillet med tv-golf.

Longest drive bruker å være en maskulin affære, men det var ingen begeistring å spore da Trond slo lengst på hull 15. Et stusselig 50-metersslag var det eneste som traff angitt område, knappe 20 meter rullende forbi dametee og snaut 3 meter inn på fairway. Dette var definitivt ikke dagen for de store ovasjonene.

På hull 12 var det closest-to-pin konkurranse, og begge flightene valgte å spille ut fra den eleverte tee’en samtidig. Øystein plasserte seg ca halvannen meter unna pinnen, 15 cm nærmere enn Dag-Atle, og tok med det skalpen på resten av feltet etter en birdie (well done).

Dette var kanskje dagens høydepunkt, om vi ser bort fra hendelsen der frekke skjærer forsynte seg av kvikklunsj rett fra Prebens golfcart.

Ved målgang ble det hastig konstatert at lunsjen på hotellet var kun 15 minutter unna stengetid, og reisefølget forlot golfklubben raskere enn de hadde ankommet, uten ytterligere scorekortutregning eller andre høflighetsfraser. Nå skulle det lunsjes i buffeten!