17-hulls åpning i tropevarme

Med lungebetennelse og sykemelding var nok PA tourens mest usikre kort før avreise. Etter første golfrunde i Cannes var det lite som tydet på at han stilte med større handicap enn noen andre

Med koordinert og grytidlig avreise var det ikke mange som hadde mye å rapportere fra avgangshallen på Gardermoen, om man ser bort fra et unisont stønn og gjennomgående måping i forsamlingen da TGA-trofeet ankom i flunkende ny reiseemballasje. Seks halvsovende golfere med og uten antibiotika i kroppens hulrom, krøket seg inn på turistklasse i SAS-cabinen på vei mot høstens viktigste turnering.

Snakketøyet og rapporteringsvilligheten var imidlertid langt livligere etter touchdown på Aeroport Nice Côte d'Azur rundt lunsjtider. Joda, på værmeldingen før avreise hørtes 20 varmegrader herlig ut, vi har alle lest av gradestokken i solsteika i vinduskarmen. Overraskelsen var imidlertid formidabel da den faktiske Gran Canaria-varmen slo imot oss vel ute av flyet på flyplassen. Praten gikk høylydt... What, har du bare med én golf-shorts? Solkrem i bagen, anybody?

Selvutnevnt og selvpåstått lokalkjent reiseleder Trym tok umiddelbart lederansvar, og besørget en 9-seters Mercedes Vito med rikelig plass til både bager, golfere og alt annet stasj. Uten videre diskusjon, inntok Trym også førersetet som designated driver for anledningen. Plystrende og med påtatt gangnam-style kjøremønster førte han reisefølge tilsynelatende selvsikkert frem til tourens aller første golf-establishment, Cannes Mandelieu Old Course. At Morten kjente saltsmak i munnen mens Trym forserte snobbete golfere på smale golfveier opp mot anlegget, forsvant som dugg for solen etter at de hadde brekksladdet inn foran det ærverdige klubbhuset.

One-stop-shopping kan ha sine ulemper, spesielt i restauranten på Mandelieu. Vil dere betale for lunsj og greenfee samlet? Javisst ville vi jo det. Ulempen var bare at dermed gikk all forhåndsforhandlet greefeerabatt umiddelbart i glemmeboken. Et par golfballer dekket naturlig nok ikke tapet. Å gjøre om på dealen var totalt fåfengt: "Je ne sais pas; my English is very bad". Uansett ingen grunn til å la en vanskelig klubbansatt på akkord spolere den gode stemningen. Sammen med en iskald shandy og en overdådig lunsjbuffet var den forulempede mentale økonomiske balansen gjenopprettet.

Golf er definitivt ikke som sykling! Og da tenker vi ikke umiddelbart på doping, der TGA muligens har ett og annet å lære. Prestasjonsmessig var opplevelsene på banen langt under pari - og over par!

Å hvile seg i form funker åpenbart ikke, det er herved bevist en gang for alle. Visse deltakere ønsket tilsynelatende flere utfordringer enn den relativt åpne banen la opp til, og utfordret den lokale vegetasjonen langt utenfor oppmålt fairway. Et tappert forsøk på utføre en draw-rundt-et-tre à la Phil Mickelson fikk åpenbart et annet utfall enn det Steinar hadde observert på Viasat Golf.

For første gang i TGAs historie klarte en ball å glemme et hull! Spillere i ballen skylder på at oppmerksomheten var rettet mot TGA-historiens første on-course fergetur, men dette er det ingen - verken medspillere eller hjemmesittere - som biter på. Så hva sier golfreglene om dette? Eller TGA-statuttene? Diskvalifisering fra turneringen? Nææ, det er vel litt drøyt. Oppjustering av handicap? Eh, når var handicap viktig i TGA? Spandere en full runde i baren? Njaaa, mer i ånden drink'n drive. Andre forslag kan noteres på TGA's facebookside.

Med alternativt 17 eller 18 noterte hull på scorekortet, klarte Trond, Trym og Øystein å oppnå 27 poeng på runden. Et helt ok resultat på åpningsrunden, med hårfin oppskriving i handicap. Like bak fulgte Steinar med 26 og Per Anders med 24, mens Morten endte aller sist med akseptable 22 poeng. Dermed var touren i gang!

Etter mørkets frembrudd ledet (stadig) kjentmann Trym stødig an i søk etter et velegnet spisested for sultne golfere. I sjømateldoradoet Cannes lå jo ebalissementene i kø, her var det mye spennende å velge mellom. Men følget ønsket slett ikke sjømat åpningskvelden, her var det en god gammeldags biff som stod øverst på menyen! Tradisjonsrike Long Island Ice Tea fikk vente til banketten, denne kvelden ble det servert avkjølt Bordeaux og sommernatten forløp deretter... umåtelig rolig! Var det enkelte i reisefølget som ante at et napp i trofeet kunne være innenfor umiddelbar rekkevidde?